lordenavkarasjok

Nu har jeg endelig fått lappen. Etter 8 år med vurdering fant jeg ut at det kanskje var en god ide å ta lappen. Jeg hadde hørt gode ting om lappen.

Dette er  fordeler med lappen:

• Trenger ikke være nervøs for å bli stoppet, sånn som før.
• Kan fyllekjøre igjen. (Men bare om ingen ser meg.)
• Kan kjøre bil.
• Man får skuterlappen tilbake om man tar lappen.
• Bra å ha når man skal en annen plass enn den plassen man befinner seg på i øyeblikket.
• Føler seg mye friere.
• Nu har jeg endelig muligheten til å råne med bil. Men jeg gidder ikke.

Ulemper med lappen:

• Fare for å kjøre utenfor veien.

Jeg syns jeg gjorde den riktige beslutningen da jeg tok lappen. Bare jeg ikke angrer på det jeg nettopp sa. Men å angre er det dummeste man kan gjøre uansett.

Jaja, men vi gidder ikke prate om livssyn og sånt akkurat nå. "OK"

Adjø mine venner, jeg elsker med dere hver natt i mine drømmer. :)

Jeg jobber nu i manaid tv, pga taushetsplikt har jeg ikke lov å fortelle om hva jeg gjør på jobben. Derfor skal jeg ikke fortelle noe.

Kan bare si at det skjer jævlig mye bra der.

Jeg skal heller fortelle om hva jeg gjorde i dag.

Imorgest så gikk jeg til jobb. På jobb så <sensur>, osv. Etter jobb så gikk jeg hjem, spiste middag, så på tv, spilte tv spill og satt forran pcen.

Hva gjorde du da?

Hvem er med å går på ski ?

Sannsynligvis har nok ingen merket at jeg slettet min facebook i Desember. Jeg skal allikevell fortelle om livet uten facebook.

Det å sitte på facebook flere timer om dagen, er å sløse bort livet. Jeg føler ikke jeg har fått noe særlig verdifullt ut av facebook. Arrangementer er jo greit å ha, men hva mer er det du får ut av det?

Du forteller alt om deg selv til facebook. Vil du at fremmede personer du ikke kjenner kan skrive en biografi om livet ditt? Da dette kan bli fullt mulig med all informasjonen du deler der.

Du kan skrive til dine venner ja, men ekte venner trenger man ikke facebook til for å kontakte. Var jo greit å snoke på andre sine sider da. Jeg følte ikke at jeg ble bedre kjent med andre bare ved å ha dem som venn på facebook, det lager heller mer avstand mellom oss.

Ekte sosial samkomst er nok mye mer sunt.

Men jeg gidder seriøst ikke å forklare dette dypere. Sier heller at det kanskje er er noe å tenke på.

Foresten så har jeg ikke hørt fra nesten noen av mine 777 facebook venner etter å ha slettet den. Jeg som trodde vi var så nære venner. :(

Jeg har nu endelig, etter en liten periode på 24 år begynt å venne meg til farene i Karasjok. Det har seg jo slik at Karasjok er Norges farligste by, som jeg skrev om en stund tilbake.

Les mer her:

Lorden av Karasjok om Norges Farligste by

NRK om Norges farligste by

Jeg har fulgt reglene jeg laget for meg selv, og dette er sannsynligvis grunnen til at jeg ikke er blitt drept ennå.

Våpenet jeg har brukt som beskyttelse er mine pil og min bue.

(Meg og min bue, har pilene en annen plass.)

Dessverre så har jeg måttet prate en del med fremmede og kjente i det siste, men det har heldigvis gått bra. Kanskje fordi at jeg har blitt en Mauy thai mester?

(Jeg og en liten del av Muay Thai gjengen.)

Jeg bruker heller ikke å dra så mye ut etter mørketid, og festene har jeg heldigvis ikke hatt det så veldig gøy på.

Leser DU min blogg? Vennligst forlat siden min. Det har seg slik at jeg har oppdaget at det er mange fremmede som leser bloggen min, derfor må jeg informere dere om at dette er en privat blogg.

Bloggen er som en dagbok for meg, her skriver jeg om mine innerste hemmeligheter. Jeg føler derfor at det ikke er greit at andre enn de jeg har godkjent, får lov til å lese bloggen min.

Hadde du synes det var greit om jeg snek meg inn på rommet ditt midt på natten. For så å lese dagboken din, mens du ligger å sover i din seng. Tror ikke det nei? Det er slik jeg føler det når dere leser min blogg.

Kanskje argumenterer du nå med at jeg har lagt ut linkene på facebook?

Da jeg må jeg nok fortelle deg at min facebook side også er privat, du får ikke lov å dra inn i den. Bare fordi at du er min facebook venn, så gir det deg ikke retten til å snoke på min facebook. Jeg har heller ikke gitt dere lov til å trykke på linken jeg har postet. Disse linkene var ment for meg selv, så jeg husker hvilken side min blogg ligger på.

Jeg avslutter derfor med å si: Tits or GTFO.

Det har seg slik at jeg ikke har vært helt ærlig med de jeg kjenner. Grunnen til at jeg ikke har fortalt sannheten om meg selv er frykten for å ikke bli trodd på. Jeg vet at dette kanskje ikke er en god nok unnskyldning, og jeg føler at det nå er på tide å fortelle sannheten.

Det har seg slik at jeg kom til denne planeten på en romstein, da jeg var en baby.

(Dette er en illustrasjon av en Romstein, hentet fra nettavisen sin side.Illustrasjonsbilde Foto: EPA PHOTO/ANSA.)

Denne romsteinen landet i skogen oppe i Gosjohka (Anarjohka). Det er derfor du finner brente trær langt inne i Gosjohka, da det var der i nærheten jeg landet. Oppe i Gosjohkas skoger var min nåværende far og mor på fisketur, og det var der dem fant meg, inni romsteinen. De kunne ikke tro sine egne øyne, aldri hadde dem sett en så merkelig baby, men de måtte bare akseptere synet.

Den fryktelige eller den utrolige sannheten er at jeg ikke hører til her, jeg er ikke fra denne planeten. Jeg er fra en annen planet, som jeg dessverre ikke husker lenger. Til denne planeten kommer jeg til å returnere en dag, dette er jeg sikker på. Grunnen til at jeg kom hit, husker jeg heller ikke lenger, men jeg mistenker det var for å skrive denne bloggen.

Jeg må få en ting oppklart.

Selv om jeg er en superhelt fra en annen planet, betyr det ikke at jeg har super evner. Virkeligheten fungerer bare ikke slik, dessverre. Så til dere tegneserie geeks, SLUTT Å FANTASER!

Mens jeg skriver dette, vekkes mange følelser til livet. Jeg skal fortelle litt om mine følelser nå:

Hver natt drar jeg ut, å ser på stjerne himmelen i mørket. Jeg tørker en tåre fra mitt øye, mens jeg lengter tilbake. Når skal jeg hjem igjen, tenker jeg?

Hvorfor kommer de ikke å henter meg?

Har dem glemt meg?

Disse tankene har jeg i hodet før jeg gråter meg til søvns hver natt.

 Det har seg slik at jeg alltid har vært heterofil. Uheldigvis så begynner jeg å mistenke at min kjæreste er interessert i sitt eget kjønn, istedet for det motsatte.

Denne mistanken fikk jeg en kveld vi to lå å koste oss i senga. Det var da kjæresten min begynte å fortelle om alle menn han hadde vært med før meg.

Jeg ble veldig forvirret og svimmel da jeg hørte dette, og jeg begynte å få mange spørsmål i hodet mitt (Slik som disse):

Hva i allverden mente Ian Alexander med dette?

Er det virkelig sant at min kjæreste er homofil?

Hva skal jeg gjøre nå?

Jeg gjorde derfor det enhver fornuftig person ville gjort. Jeg kastet den lille homse jævelen ut av huset, helt naken. Forhåpentligvis så lærer han at man ikke skal late som om man er noe annet enn det man egentlig er.

Jeg føler meg sviktet, bedratt, men verst av alt lurt. Ikke nok med at jeg ikke får sett julestjernen på en stund, men å bli ødelagt av løgner på denne måten, er nesten helt ubegripelig.

Derfor ber jeg til deg gud, vår allmektige herre i himmelen.

FRELS IAN. HJELP HAN Å FINNE SANNHETENS VEI.

Dette er min lillebror, min kjæreste Ian og meg fra lykkelige tider. (Da jeg trodde vi hadde noe spesielt sammen.)

Snart er det jul igjen, og da kommer vår kjære julestjerne tilbake på tv. Mitt favoritt program Reisen til julestjernen sendes uheldigvis bare en dag i året. Dette er veldig hardt for meg å akseptere, da julestjernen er noe av det vakreste som finnes.

Hvorfor kan jeg ikke se deg oftere julestjerne? Spør jeg meg selv hver dag, før jeg gråter meg selv til søvns.

Savnet etter julestjernen er sterk, og vanskelig å leve med. Det er nesten det samme som å være forelsket i en man ikke kan få. Dette har ført til at jeg ofte er sint på julestjernen, selv om jeg elsker julestjernen. Forholdet har utviklet seg til ett elsk, hat forhold, som har ført til permanente psykiske skader for meg.

Her er ihvertfall sangen Julestjernen på youtube:

Disse bildene ble ved en personlig feil lagt til på forsiden til NRK Sapmi. Tok dem heldigvis vekk etter noen minutters publisitet.

Bilde av djevelen.

Bilde av ett monster.

Bilde av ett mystisk vesen.

Bilde av en rev.

I dag har jeg feiret 20 års dagen min og er endelig en voksen gutt. Dagen min begynte med å dra på jobb, hvor jeg lærte masse om nyheter, og det var mange som gratulerte meg med dagen der. Fikk også en hel sjokolade bit hver av mine kjære kollegaer Maret Biret Sara og Inga Renate som bursdags gave. Jeg har ikke fått så bra bursdags gave på flere år. Etter det så dro jeg på facebook, hvor alle mine nærmeste venner hadde skrevet fine bursdags hilsninger til meg. Jeg tok meg selvfølgelig tid til å svare på alle de koselige hilsningene.

Etter at jeg var ferdig på jobb så var det rett til søppel lageret, hvor vi skulle levere en del søppel vi ikke trengte og i tillegg finne meg en bursdags gave. Jeg kunne velge meg hva jeg ville der borte, men bare en ting sa Mamma. Så jeg valgte meg en brukt vannkoker, som jeg har hengt på veggen i rommet mitt. (Den fungerte ikke) Det var foresten også to politimenn og en dame der å tømte søppel. De to fra politiet kom å hjalp oss tre gutter å tømme våres søppel, mens damen måtte tømme alt alene. Så kjørte vi alle avgårde.

Når jeg kom hjem igjen, så var pizzaen ferdig og gjestene begynte å komme. Dag Robert og John Egil kom å spiste pizza hos oss, og i år var jeg så heldig at jeg fikk se på. Jeg ble så glad av å se på gjestene mine bli mett å god. Selv hadde jeg jo også lyst på en bit, men jeg klarte å kontrollere meg. Mamma har sagt jeg ikke får lov å spise usunn mat før jeg er gammel nok.

Etter middagen så spilte vi brettspill, ett spill som heter Risk. Vi ble alle enige før vi startet om at jeg skulle vinne spillet. Uheldigvis vant broren min, siden han ikke liker å tape.

Nu skal jeg snart gå å legge meg, etter en vellykket bursdags feiring. Bare neste år blir like bra. :)

Skulle gjerne tatt bilder av bursdagen, men det glemte jeg uheldigvis..